Historien

Opprinnelse i Norge:

Riddere av Det Hvite Kors i Norden

I 1897 ble Ordenen R.H.K. ført fra Amerika til Norge av Drammenseren Hans Hansen, og den 27.mars 1902 ble det stiftet en St. Olavlosje i Drammen. Dette regnes derfor som Ordenens stiftelsesdag i Norge. Rikslosjen i Ordenen ble stiftet den 22.januar 1908, og da Ordenen fikk sitt Charter overlevert fra Amerika i 1914 var endelig Ordenen R.H.K. i Norge formelt en selvstendig Orden.

Fram til høsten 1940 var det stor aktivitet, og det ble stiftet seks losjer før andre verdenskrig satte inn i Norge. Etter at Ordenen hadde vært forbudt under krigen tok aktivitetene til igjen, og i tidsrommet 1947 - 2000 ble det stiftet 19 nye losjer. Det arbeides kontinuerlig for å bringe Ordenens formål og innhold fram for menn som søker etter solide verdier i livet sitt, og det stiftes nye losjer og verves nye medlemmer. Alle landets Grunnlosjer bærer navnet Losje St. Olav og med nummer i rekkefølge etter dato for stiftelsen.

I dag er det 27stk. St. Olav Losjer (Grunnlosjer) og 6stk. Provinsiallosjer i Norge. I tillegg er det 12stk. damelosjer Valkyrjelosjer.

Opprinnelse i USA: (Samlet og nedskrevet av Ole M. Granum)

Spredte trekk om vår moderlosje "Nora" og tilblivelsen av Ordenen Riddere av Det Hvite Kors, som ble stiftet i Chicago den 27.januar 1863 da 129 nordmenn underskrev stiftelsesdokumentet.

Slik beskriver Hjalmar Rued Holand Chicago i 1833 i sin bok «De norske settlementers historie»: Landsbyen bestod af omtrent 20 tarvelige Tømmerhytter ... kun et par gange om Maaneden kom der liv i dette fjerne nybygge paa den yderste Grense af Civiliationen, det var da postføreren efter 20 Dagers kjøring endelig skranglede frem til landsbyen med sin post».

I 1844 var det 531 nordmenn i Chicago. De var den tredje største etniske gruppe, det var bare Tyskerne og Irene som var større. På 10 år hadde byen vokst til hele 10 000 innbyggere! Seks år senere, i 1850, var innbyggertallet vokst til 30 000.

I 1860, da «Nora» ble stiftet var det 1313 norskfødte i byen, 816 svenskfødte og 150 med dansk bakgrunn. I 1870 var innbyggertallet ca. 300 000 og den skandinaviske andelen av disse var bare 4,6 %. Det var på dette tidspunkt 6374 nordmenn der. For første gang var svenskene jevnbyrdige med 6154


 

Chicago ca. 1860

Bland de norske i Chicago var det især folk fra Voss som hadde vært tidlig ute med å danne egne interesseorganisasjoner. Allerede rundt 1840 ble «Det vossiske korrespondance Selskab» dannet. Formålet var å opprettholde forbindelsen tilbake til Voss og å få flere fra dette distrikt til å emigrere.
Midt på 1850-tallet gikk denne forening over til å bli «Det vossiske Emigrationsselskab». En annen forening som dukket opp på denne tiden (1852) var «The Norwegian Debating Society» de fleste medlemmer var fra Voss, men vi finner også den liberale Dr. Paoli fra Trondheim blant medlemmene.

 

Ridderhallen i Chicago ca. 1869

Det var personer fra den norske eliten i Chicagos handel og næringsliv som kom sammen 18. Juli 1860 på G. E. Howlands blokkmakerverksted på North Wells Street i Chicago. Formålet med møtet var «for at stifte en norsk Forening».

Denne foreningen ble kalt «Det norske Selskab Nora» og hadde til formål ved alle passende Midler, som maatte staa til dets Raadighed at arbeide paa dets Medlemers moralske og intellectuelle Udvikling, for derved at bibringe dem den størst mulige Dygtighed til med Ære at opfylde deres Pligter, som Borgere, af deres adopterede Fædreland.

Nora var en typisk sosial forening for medlemmene, men det viste seg at behovet for noe mere kom klarere frem i årene som fulgte og i 1862 begynner utviklingen mot et lukket selskap. Det er især to personer som markerer seg i denne prosessen.

På «Nora»s møte 24. februar 1862 blir det innmeldt en person som skulle få avgjørende betydning for selskapet. Det var Ole T. Birkeland som hadde kommet fra Sokndal i Rogaland. Han var kullhandler og en framstående skikkelse i det norske samfunn i Chicago. Den andre som sto i spissen for denne prosessen var tidligere nevnte Dr. Paoli. Det er kjent at Birkeland og Dr. Paoli var medlemmer av en amerikansk frimurerlosje i byen, og mye tyder nå på at Paoli har fått med seg sin Losjebror inn i «Nora» for å omdanne denne til et lukket losje med trekk fra norske sagaer.

Det er en intens møtevirksomhet i resten av dette året og i januar 1863 er det klart for dannelsen av R.H.K.

Den 6. januar 1863 vedtas det at nye lover skal utarbeides for Nora og allerede den 12. januar er disse klare: «Alle de til stedeværende Medlemmer bleve enige om at vedtage den Contitution som var Udarbeidet og at den skall forelegges Selskabets Medlemmer paa deres Allmindelige Møde den 27. Januar for Underskrivning af Alle Selkabets Medlemmer»(sitat fra møteprotokollen).

På møtet den 27. januar forkynner så presidenten i Nora at det skal innkalles til et ekstraordinært møte i selskapet for «at Velge Ny Bestyrelse for Hoved Logen». RHK’s konstitusjon er trådt i kraft ved medlemmenes underskrifter denne kvelden og Nora er nå en underordnet losje av RHK. Fra konstitusjonens artikkel 1: «Denne Loge skal være kjendt ved Navn Nora Loge No. 1 R.H.K. af Chicago Ill...»

Ordenen hadde sine opp- og nedturer i årene som fulgte, og måtte gi opp i 1938, men da var den for lengst etablert i Norge.
Grand Lodge Knights of the White Cross hadde sitt siste Erkelosjemøte den 11. november 1938 med David Benson som Erkedritt. På dette møtet vedtok man å legge ned Ordenen R.H.K. og gå inn i Sons of Norway. Dette trådte i kraft fra 1. desember 1938.